rettsmedisinsk

Rettssmedisin, eller forensisk medisin, er den medisinske disiplinen som brukes når medisinsk kunnskap skal bidra til rettslige avgjørelser. Hovedformålet er å fastlegge medisinske forhold som har betydning for en sak, slik som dødsårsaker og dødsrasjon, skader og deres mekanismer, identifikasjon av personer og dokumentasjon av funn som kan brukes som bevis i rettsvesenet.

En kjerneoppgave er postmortem undersøkelse (autopsi) og andre undersøkelser av levende og døde individer for å fastslå årsak og måte døden er inntreffet, samt tidsaspekt. I praksis omfatter rettssmedisinske vurderinger også vurdering av skader, medisinske behandlinger, forgiftninger, og innsamling av bevis som kan være nødvendige for etterforskning. Funn dokumenteres systematisk og overholdes streng beviskette og personvern. Avvikende eller tvetydige funn kan kreve videre analyser innen toksikologi, rettsodontologi, rettsantropologi og rettsmedisinsk bildediagnostikk.

Rettssmedisin benytter ofte flere spesialområder, som rettsmedisinsk toksikologi, rettsodontologi (tenner som identifikasjon og skader), rettsantropologi og rettsmedisinsk bildestøtte (blant annet virtopsi ved bruk avCT/MRI). Ekspertuttalelser og rettsmedisinske rapporter brukes i politietterforskning og rettssaker. Ulike land har varierende organisatoriske modeller; i Norge og mange andre land er saken regulert av offentlige eller statlige institusjoner som leverer faglige vurderinger til domstolene.