organisasjonspraksis

Organisasjonspraksis er begrepet som beskriver de daglige aktivitetene i en organisasjon, inkludert rutinene, prosessene og interaksjonene som ligger til grunn for hvordan arbeid utføres. Den fokuserer på hva ansatte faktisk gjør i praksis, og hvordan dette former organisasjonens kultur og ytelse.

Praksisen består av både formelle elementer som prosedyrer og policies og uformelle elementer som normer, taus kunnskap og mellommenneskelige samarbeidsmønstre. Den er situasjonsavhengig og påvirkes av kontekst, ledelsesstil, maktforhold og historiske vaner, og analyseres ofte gjennom observasjon av hverdagslige rutiner og praksissteen.

Forskning innen organisasjonspraksis trekker ofte på praksisteori, som ser organisasjoner som kontinuerlig konstruert gjennom handlinger og meningsskapning i konkrete situasjoner. Fokus ligger på hvordan rutiner tilpasses, blir videreført og endret i praksis, og hvordan ny teknologi eller policy tas i bruk av ansatte.

Praktisk relevans inkluderer analyser av hvordan praksiser påvirker effektivitet, sikkerhet og innovasjon. Eksempler er daglige standups i utviklingsteam, implementering av ny IT-infrastruktur, endringsprosesser i offentlige tjenester, samt onboarding og opplæringsarbeid.

Organisasjonspraksis står i møtet mellom mikro- og mesonivå i organisasjonsforskningen og kan brukes som verktøy i ledelse og policyutvikling. Begrensninger inkluderer at fokuset på praksis kan skjule større strukturelle forhold og maktforhold som former hva som skjer i organisasjonen.