nyfødtperioden

Nyfødtperioden, også kalt neonatalperioden, er perioden fra fødsel og fram til barnet er 28 dager gammelt. Den dekker den første tilpasningen til livet utenfor livmoren og omfatter både fysiologiske prosesser og forebyggende helsetiltak.

Tilpasningen inkluderer at barnet etablerer åndedrett, sirkulasjon og temperaturregulering. Ved fødsel skjer lukkingen av ductus arteriosus og foramen ovale, og respirasjonen blir i større grad selvstendig. Kroppstemperatur og ernæring må holdes stabile, og vekttap overvåkes sammen med generell klinisk vurdering. Observasjon og målinger av vekt, lengde og hodeomkrets er vanlig.

Vanlige tilstander i nyfødtperioden inkluderer fysiologisk ikterus (gulsott), som ofte går over av seg selv, og hypoglykemi hos barn av mødre med diabetes eller ved prematuritet. Ernæringsvansker og dehydrering kan oppstå hvis barnet ikke får tilstrekkelig mat; infeksjon og respirasjonsbesvær er også fokusområder, særlig hos premature eller syke nyfødte.

Undersøkelser og forebygging: APGAR-score ved 1 og 5 minutter etter fødselen for å vurdere tilstanden, nyfødt screening for medfødte stoffskiftesykdommer og hørselstesting. Forebyggende tiltak inkluderer vitamin K-injeksjon ved fødsel og øyeprophylakse for å redusere risikoen for infeksjon i øynene.

Omsorg og oppfølging: barselstiden innebærer overvåking av temperatur, respirasjon og ernæring, samt riktig hud- og bleieomsorg. Amme- og ernæringsstøtte er viktig. De fleste friske nyfødte følges opp i helsestasjonen og ved hjemmebesøk av helsesøster i løpet av de første ukene. Utskrivning skjer når mor og barn er stabile og ernæringen etablert.