moduleringstypen

Moduleringstypen beskriver metodene som brukes for å overføre informasjon ved å variere et bærer-signal. Hovedinndelingen er analog modulering og digital modulering. Analoge moduleringstyper endrer bærerens fysiske egenskaper for å formidle kontinuerlig informasjon: Amplitudemodulasjon (AM) endrer amplitude; Frekvensmodulasjon (FM) endrer frekvens; Fasemodulasjon (PM) endrer fase. AM har historisk vært brukt i tradisjonell radiokommunikasjon; FM gir bedre lydkvalitet og støymotstand; PM brukes i noen spesialiserte RF-teknikker og presisjonsmålinger.

Digitale moduleringstyper bruker digitale signaler og modulerer bærerens egenskaper i diskrete nivåer. Vanlige metoder er Amplitude Shift Keying (ASK), Frequency Shift Keying (FSK) og Phase Shift Keying (PSK). Kvadraturamplitudemodulasjon (QAM) kombinerer amplitude- og faseskift og forekommer i varianter som 16-QAM og 64-QAM; brukt i moderne trådløse systemer, kabelmodemer og mange mobilnettverk.

Pulsmoduleringer, som Pulsbredde-modulasjon (PWM), Pulsposisjons-modulasjon (PPM) og Pulsamplitudemodulasjon (PAM), brukes i kraftkontroll, motorstyring og enkelte kommunikasjonsløsninger.

Valg av moduleringstype avhenger av krav til båndbredde, støyforhold og effektbudsjett. Digital modulering tilbyr ofte høyere spektral effektivitet og feiltoleranse, mens analoge metoder kan være enklere og kreve mindre maskinvare.