minoritetsrettigheter

Minoritetsrettigheter refererer til rettigheter som skal beskytte individer og grupper som utgjør en etnisk, språklig, religiøs eller kulturell minoritet. Hovedformålet er å sikre likeverdig deltagelse i samfunnslivet, muliggjøre bevaring av identitet, og beskytte friheten til å utøve språk, tro og kultur uten diskriminering eller tvang.

Det rettslige rammeverket består av internasjonale og nasjonale kilder. Internasjonalt har folkeretten fastsatte standarder i Den universelle menneskerettighetserklæringen, ICCPR, ICERD og FNs erklæring om minoriteter (1992). Regionale instrumenter inkluderer Rådets Europa-konvensjoner for beskyttelse av nasjonale minoriteter og for regionalt eller minoritetsspråk.

I praksis innebærer minoritetsrettigheter blant annet vern mot diskriminering, frihet til å praktisere religion og kulturelle tradisjoner, rett til bruk av eget språk i utdanning, offentlig tjeneste og rettsvesen, samt rett til tilgang til media og deltakelse i politiske prosesser. Mange land fremmer også kollektive rettigheter til kultur og selvforvaltning. Tiltak krever ofte balansering mot andre rettigheter og samfunnsinteresser.

Implementering skjer gjennom nasjonale lover, institusjoner og tilsynsorganer, samt regionale og lokale tiltak. Norge, som eksempel, har vern om samiske og andre nasjonale minoriteter gjennom konstitusjonelle og lovfestede bestemmelser samt tilknytning til internasjonale forpliktelser.