livsløpsimuleringer

Livsløpssimuleringer, også kjent som livssyklusanalyser, er metoder for å vurdere miljøpåvirkningen av et produkt, en prosess eller en tjeneste gjennom hele dens eksistens. Dette inkluderer utvinning av råmaterialer, produksjon, transport, bruk og endelig avhending eller resirkulering. Formålet er å identifisere de mest betydningsfulle miljøbelastningene i hele livssyklusen, slik at man kan prioritere tiltak for å redusere dem.

Prosessen innebærer vanligvis å definere systemgrensene for analysen, samle inn data om energi- og materialstrømmer for hvert stadium i livssyklusen, og deretter analysere disse dataene for å beregne ulike miljøpåvirkninger. Typiske påvirkningskategorier inkluderer klimagassutslipp, forsuring, forsøpling og ressursforbruk. Resultatene fra en livsløpssimulering kan brukes til å sammenligne alternative produkter eller prosesser, identifisere muligheter for forbedring, og informere beslutningstakere i bedrifter og myndigheter.

Metodikken er standardisert internasjonalt gjennom ISO 14040-serien. Selv om livsløpssimuleringer gir et helhetlig bilde av miljøpåvirkningen, er de også avhengige av datakvalitet og valg av metodikk, noe som kan føre til ulike resultater. Til tross for dette er det et verdifullt verktøy for å fremme mer bærekraftige valg og utvikling.