klimatpolitik

Klimatpolitik er offentlige tiltak og strategier som tar sikte på å redusere klimagassutslippene og å tilpasse samfunnet til konsekvensene av klimaendringene. Den omfatter både mitigasjon — tiltak som reduserer utslippene — og tilpasning — tiltak som gjør samfunnene mer motstandsdyktige mot klimaeffekter som ekstremvær og havnivåstigning. Den gjelder på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og kobler ofte energi, transport, bygg, landbruk og industri.

De viktigste virkemidlene inkluderer karbonprising (for eksempel karbonavgift eller kvotehandel), utslippsstandarder og reguleringer, subsidier og støtte til ren energi og energieffektivisering, offentlige investeringer i infrastruktur, samt støtte til forskning og utvikling. Offentlig sektor kan også legge rammer og insentiver som driver overgangen, mens markedsbaserte tiltak søker å gjøre utslippsreduksjoner kostnadseffektive.

Aktører og rammer: Ansvaret ligger hos regjeringer og offentlige myndigheter, men næringsliv, finanssektoren, fagforeninger og sivilsamfunn spiller også en rolle. Internasjonalt rammeverk inkluderer FN-konvensjonen om klimaendringer og Parisavtalen, som fremmer felles mål om å begrense global oppvarming og styrke tilpasning og klimaøkonomi. Mange land følger nasjonale planer og mål og deltar i regionale samarbeid.

Utfordringer: Overgangen medfører kostnader og kan påvirke arbeidsplasser og konkurranseevne i utslippsintensive sektorer. Rettferdighet, energisikkerhet og politisk realisering er viktige spørsmål, og implementering krever tydelig styring, langsiktighet og tilstrekkelig finansiering.

Klimatpolitik er sentral i moderne offentlig politikk for å redusere risikoene ved klimaendringer og fremme en lavutslippsøkonomi, med mål om netto-null utslipp i mange land og regioner.