installasjonene

Installasjonene er et begrep som brukes i norsk for å beskrive både prosessen med å sette opp og gjøre tilgjengelig teknisk utstyr, programvare eller infrastruktur, og resultatet av denne installasjonen. Begrepet brukes også om kunstneriske eller arkitektoniske verk som konstitueres gjennom plassering og samspill med omgivelsene.

Innen teknikk og byggfag dekker installasjonene elektriske anlegg, mekaniske systemer, tele- og datasystemer samt sanitær- og ventilasjonsinstallasjoner. Slike installasjoner er ofte regulert av gjeldende lover og standarder, og krever autorisert fagpersonell samt dokumentasjon som viser samsvar med krav og riktig funksjon. Planlegging, installasjonsfaser, testing og idriftsettelse er vanlige trinn, og sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold er sentrale hensyn.

Innen samtidskunst beskriver installasjonskunst verk som er rombaserte og ofte situert i gallerier eller offentlige rom. Slike verk integrerer gjerne flere medier og tar hensyn til rommets lys, akustikk og publikums bevegelser. Varigheten varierer — fra midlertidige utstillinger til permanente installasjoner.

Uansett kontekst følger installasjoner vanligvis en planleggings- og godkjenningsprosess. Prosjektledelse innebærer behovsanalyse, innkjøp, installasjon, testing og idriftsettelse, med vekt på koordinasjon mellom leverandører, eiere og brukere. Kvalitet, sikkerhet og miljømessig tilpasning er sentrale vurderingskriterier.

Installasjonene preges av tverrfaglighet og varierende varighet, fra kortvarige presentasjoner til langvarige systemer. Artiklen gir en overordnet forståelse av begrepet og skiller mellom tekniske installasjoner og installasjonskunst.