indekserings

Indeksering er prosessen med å lage og vedlikeholde et indeks som muliggjør rask gjenfinning av informasjon. Den brukes i søkesystemer, databaser og biblioteks- og arkivmiljøer for å gjøre data tilgjengelige gjennom effektive søk og sortering.

Hovedtyper av indeksering inkluderer fulltekstindeksering, der innholdet i dokumenter behandles og lagres i en strukturert form slik at søkeord kan kobles til relevante dokumenter. Den vanligste teknikken er det inverterte indeks, som kartlegger hvert ord til dokumentene det forekommer i. Databasenindeksering bruker strukturer som B-treer eller hashtabeller for å aksellere oppslag på nøkler som primærnøkler eller feltverdier. Det finnes også metadataindeksering, som brukes i bibliografiske og katalogiseringssystemer til å lagre og søke på beskrivende felt som forfatter, tittel og emneord. Geografiske og tidsbaserte indekser (for eksempel R-trær eller tidsindekser) støtte spesialiserte forespørsler.

Prosessen innebærer ofte innsamling av data, forhåndsbehandling (fjerning av stoppord, normalisering, stemming eller lemmatizing), indeksering av tokens og vedlikehold ved innholdsoppdateringer. Indeksering gir raskere søk og bedre skalerbarhet, men krever ekstra lagringsplass og kan øke kompleksiteten ved oppdateringer og innholdsendringer. Utfordringer inkluderer flerspråklig tekst, polysemi, relevansrangering og personvern ved indeksering av sensitive data.