gevangennisstraf

Gevangennisstraf er en straff der en domfelt mister friheten i en bestemt tidsperiode som reaksjon på en straffbar handling. Den er en av de vanligste straffereaksjonene i moderne rettssystemer og brukes for avskrekking, straff og samfunnsvern, samtidig som rehabilitering kan være et mål.

Lengden og typen av gevangennisstrafen fastsettes av lovverket og domstolen. Straffen kan være deterministisk, med en fast lengde, eller livstidsstraff for de mest alvorlige tilfellene. Mange rettssystemer gir også mulighet for prøveløslatelse eller betinget utskriving etter en minimumsperiode, og i noen tilfeller kan minimums- og maksimumsvurderinger gjelde. Forskjeller mellom jurisdiksjoner gjør at utfallet varierer, og i noen systemer gis domstolen rom for å skjerpe eller mildne straffen basert på skyld og rehabiliteringsmuligheter.

Under soning kan tilbud om utdanning, arbeidstrening og behandling være tilgjengelig. Tilstanden og sikkerhetsnivået ved institusjoner varierer, og vilkår for straffen kan inkludere restriksjoner, besøksrettigheter og regler som gjelder for oppholdet. God oppførsel og gjennomføring av rehabiliteringsprogrammer kan i enkelte systemer gi forkortet faktisk soning eller betinget løslatelse etter minimumsperioden.

Rettigheter og oppfølging: Domfelte har rett til rettssikkerhet, juridisk representasjon og anke. Løslatelse før tiden reguleres ofte av en parole- eller tilsynsmyndighet, og vilkårene ved løslatelse følger vanligvis bestemmelser om møtepunkter og deltakelse i programmer.