forskningsdeltakelse

Forskningsdeltakelse innebærer involvering av personer, grupper eller lokalsamfunn i forskningsprosesser fra idéutforming til tolkning og formidling av resultater. Deltakere kan være dataressurser i studier som spørreundersøkelser, intervjuer eller feltobservasjoner, eller aktive samarbeidspartnere i design, gjennomføring og kunnskapsformidling. Begrepet omfatter også pasient- og brukerinnvolvering (PPI) i helseforskning og andre fagfelt, ofte omtalt som brukerinvolvering eller samfunnsdeltakelse.

Involveringsformer varierer fra tradisjonell deltakelse som respondenter til mer omfattende medvirkning i problemstilling, metodisk design, datainnsamling og analyse. Begreper som deltakerbasert forskning, co-creation og citizen science beskriver slike tilnærminger.

Prosesser og krav inkluderer at deltakelse skjer frivillig og baseres på informert samtykke. Data som samles må håndteres i tråd med personvernregelverket (GDPR) og relevante etiske retningslinjer. I helse- og medisinsk forskning kan prosjektet være under godkjenning fra lokale forskningsetiske komiteer (REK). Fortrolig informasjon og identifisering må beskyttes, og sårbare grupper bør få tilrettelegging for deltakelse.

Fordeler ved forskningsdeltakelse inkluderer økt relevans, tillit og bruken av kunnskap i praksis, samt empowerment av deltakere og berørte samfunn. Utfordringer inkluderer tids- og ressursbruk, potensielle skjevheter og maktbalanser mellom forskere og deltakere, samt kompleksitet i datastyring og tolkning av resultater.

Anvendelsesområder er brede: helse og folkehelse, samfunnsfag, utdanning, miljø og byutvikling. Forskningsdeltakelse er et viktig verktøy for brukerstyrt kunnskapsproduksjon og for å sikre at forskning møter samfunnets behov.