flertallsdannelse

Flertallsdannelse er prosessen der ord endres for å uttrykke flertall. I norsk grammatikk omfatter det substantiv, adjektiv og pronomen, og det påvirkes av kjønn, tall og bestemthet. Flertall dannes vanligvis gjennom endelser eller endringer i stammen, og i noen få tilfeller ved å bruke samme form som entall (zero plural). Den definite formen påvirker også flertallsformen.

I Bokmål er de vanligste måtene å danne flertall å legge til endelser som -er eller -r for mange substantiv, samtidig som betydelig stamendring forekommer hos enkelte ord. Et velkjent eksempel er bok → bøker, der den ubestemte flertallsformen endrer vokal og får -er, mens bestemt form får endelsen -ne eller -ene i stedet for å være identisk med entall. Noen ord har uregelmessige flertallsformer, for eksempel mann → menn, hvis bestemte flertall er mennene. For neutrale substantiv kan flertallet i ubestemt form være identisk med entall (zero plural), mens bestemt flertall ofte dannes med suffikser som gir husene.

Adjektiver står i samsvar med substantivet i tall og bestemthet. I praksis betyr dette at adjektivet ofte får spesielle endelser i flertall, og at variasjon forekommer avhengig av ordklassen og determinativet.

Det finnes forskjeller mellom de norske skriftvarianter Bokmål og Nynorsk i hvordan flertallet dannes, ettersom hver standard følger sine egne regler og historiske arv. Over tid har norsk flertallsdannelse utviklet seg fra undersjiktet av gammelnorsk bøyninger til dagens systemer som kombinerer endelser, stemmeendringer og helt identiske former i enkelte ord.

Kilder og grammatikkverk gir detaljerte tabeller over ordklasser og spesifikke bøyningsmønstre.