ekokardiografi

Ekokardiografi, eller ultralyd av hjertet, er en bildediagnostisk metode som bruker høyfrekvente lydbølger for å skape sanntidsbilder av hjertets strukturer og bevegelse. Undersøkelsen er vanligvis noninvasiv. Den mest brukte formen er transthorakal ekkokardiografi (TTE), der en håndholdt transduser føres mot brystkassen. Transesofageal ekkokardiografi (TEE) bruker en fleksibel probe i spiserøret og gir ofte bedre bilder av bakre strukturer og klaffer. Stress-ekkokardiografi vurderer hjertets funksjon under fysisk belastning eller farmakologisk stimulering for å avdekke iskemi.

Ekkokardiografi benytter Doppler-teknikker for å måle blodstrøm og trykkgradienter over hjerteklapper og gjennom hjertet. Den kan gi estimater av venstre ventrikkels utkastningsfraksjon (EF), diastolisk funksjon og volumendringer. 3D-ekkokardiografi gir tredimensjonale bilder som kan forbedre vurdering av form og funksjon hos ventriklene og klaffene.

Indikasjoner inkluderer vurdering av hjertestruktur og funksjon ved mistanke om hjertesvikt, valvulære sykdommer, kardiomyopatier, medfødte hjertefeil, endokarditt, perikardial effusjon og aortaaneurisme, samt monitorering i perioperativt og oppfølging etter behandling eller kirurgi. Risikoen er lav; TEE har små risiko og krever sedasjon ved behov.

Begrensninger: bildets kvalitet påvirkes av faktorer som overvekt eller lungesykdom, og er avhengig av operatør og utstyr. Ekkokardiografi gir viktig, kontinuerlig sanntidsinformasjon som brukes i diagnose og behandling.