celleoverflatereseptor

Celleoverflatereseptoren er et protein som befinner seg i plasmamembranen og fungerer som mottaker for signaler fra utsiden av cellen. Når et riktig ligand binder til reseptoren, endres reseptorens form og et signalsystem aktiveres inne i cellen. Dette kan utløse en rekke biokjemiske hendelser som fører til endringer i stoffskifte, bevegelser eller genuttrykk. Slik fungerer reseptoren som et kontaktpunkt mellom celler og deres miljø.

De viktigste kategoriene er ionkanal-koblede reseptorer (ionotropiske reseptorer), G-proteinkoblede reseptorer (GPCR) og enzymkoblede reseptorer. Enzymkoblede reseptorer inkluderer blant annet receptor-tyrosinkinaser (RTK) og cytokinreseptorer.

Ved ligandbinding kan ionkanalreseptoren åpne en kanal direkte, GPCR fører til aktivering av G-proteiner og produksjon av sekundære budbringere som cAMP, Ca2+ og IP3, mens RTK vanligvis aktiverer fosforyleringskaskader som regulerer kinaseveier og ofte genuttrykk. Cytokinreseptorer aktiverer ofte JAK-STAT signalveier som styrer immunresponsen.

Strukturen består vanligvis av et ekstracellulært ligandbindingsdomene, en eller flere transmembrane helikser og en cytoplasmatisk domene som kopler til signalveier. Mange reseptorer er organisert i membranområder som lipidraft eller i komplekser med scaffold-proteiner, noe som påvirker signalstyrke og spesifisitet.

Feil i celleoverflatereseptoren eller i dens signalveier er knyttet til ulike sykdommer, blant annet kreft, metabolske lidelser og autoimmune tilstander. Mange legemidler retter seg mot slike reseptorer for å modulere signalering, ved hjelp av agonister, antagonister eller andre modulerende midler.