autismespectrumstoornis

Autismespectrumstoornis er en nevroutviklingsforstyrrelse kjennetegnet av utfordringer med sosial kommunikasjon og interaksjon, samt begrensede og repetitiv mønstre av adferd, interesser eller aktiviteter. Symptomer opptrer vanligvis i tidlig barndom, men kan oppdages senere. Begrepet spektrum reflekterer variasjon i alvorlighet og presentasjon mellom personer.

Årsaker og forekomst: Årsakene er multifaktorielle med sterk genetisk komponent. Mange gener virker sammen og miljøfaktorer kan bidra. Det finnes ingen enkel årsak. Forskning viser at det ikke er forårsaket av oppdragelse, omsorgspraksis eller vaksiner. Forekomsten anslås ofte rundt 1 prosent av befolkningen. Diagnostisering skjer oftere hos gutter; økt oppmerksomhet og endringer i kriterier påvirker tallene.

Diagnose og vurdering: Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av utviklingshistorie og observasjon av adferd. Det finnes ingen biologisk enkel test. Skjemaer og kartleggingsverktøy brukes i screening og diagnostiske vurderinger. DSM-5/ICD-11 brukes som referanse i mange land. Tidlig identifikasjon og intervensjon kan forbedre språklig og sosial utvikling.

Behandling og tiltak: Ingen kur, men effektiv støtte og behandling tilpasses individet. Tidlig intervensjon og tverrfaglige tiltak er viktig. Tiltak kan omfatte tale- og språktrening, sosial ferdighetstrening, ergoterapi, adferdsterapi og tilrettelegging i skole og arbeid. Medikamenter brukes primært for å håndtere tilleggsproblemer som søvnforstyrrelser, angst eller oppmerksomhetsvansker, ikke for kjernen av ASD.

Livsløp og rettigheter: Autisme er en livslang tilstand. Noen har behov for omfattende støtte, mens andre kan fungere relativt uavhengig. Tilrettelegging, aksept og rettigheter i utdanning, arbeid og samfunn er viktig. En person-sentrert tilnærming og stemmer fra selvrepresentanter er sentralt.