alternativutvikling

Alternativutvikling er et begrep innen utviklingsstudier og planleggingspraksis som beskriver tilnærminger til utvikling som søker alternativer til tradisjonelle, top-down-modeller. Begrepet vektlegger bærekraft, rettferdighet og deltakelse, og legger vekt på at lokalsamfunn og lokale kunnskaper bør være drivkraften i utviklingsprosesser. I norsk og internasjonal faglitteratur brukes det ofte i sammenheng med deltakelsesbasert utvikling og samfunnsplanlegging.

Grunnprinsippene inkluderer deltakelse og medbestemmelse, rettferdig fordeling av goder, bærekraftig ressursbruk og motstandsdyktighet mot risiko. Tilnærmingen tar sikte på å skape alternative veier for utvikling som er tilpasset lokale forhold, kulturelle kontekster og behov, heller enn å gjenta standardmodeller uten tilpasning.

Metoder som ofte brukes i alternativutvikling inkluderer deltakende planlegging og kartlegging (PRA/participatory methods), medvirkning i beslutningsprosesser, scenarioutvikling og tilbakesyn/backcasting, samt co-design og kontinuerlig evaluering med lokalsamfunnene. Data- og kunnskapsflyt skjer ofte gjennom åpne møter, workshops og fellesskapsbasert overvåking.

Anvendelser finnes i områder som bærekraftige energiløsninger, økologisk landbruk, by- og boligplanlegging, samt klimatilpasning og katastrofehåndtering. Kritikk retter seg mot at begrepet kan bli vagt og at måling av effekt og skala kan være utfordrende; implementeringen krever ofte kapasitet, tid og politisk støtte.

Alternativutvikling står i sporet av bærekraftig utvikling og participatory development ved å flytte fokus fra vekst som mål til prosesser som bygger lokalt eierskap og kapasitet.