Tvangsmekanismer

Tvangsmekanismer er ubevisste psykologiske mekanismer som egoet bruker for å redusere angst og indre konflikter ved å forvrenge virkelighetsoppfatningen eller følelsesmessige reaksjoner. De kan fungere som raske mestringsstrategier som bidrar til å opprettholde et stabilt selvbilde og redusere smerte i stressende situasjoner. Ifølge Freuds teori er forsvarsmekanismer en del av psykens funksjon, og de reguleres ofte ubevisst av personligheten. Teorien ble videreutviklet av blant annet Anna Freud, og i moderne psykologi blir forsvar ofte sett som et kontinuum mellom adaptive og mindre adaptive mønstre, avhengig av kontekst og varighet.

Vanlige tvangsmekanismer inkluderer benektning (å avvise ubehagelige realiteter), fortrengning (å utelukke ubehagelige minner fra bevisstheten), projeksjon (å tilskrive egne ubehagelige følelser til andre), rasjonalisering (å forklare bort uakseptable motiver med logiske forklaringer), reaksjonsdannelse (å snu en uakseptabel følelse til dens motsats), regresjon (å vende tilbake til barneaktig atferd i stress), forflytning eller forskyvning av følelser (å kanalisere følelsene til et trygt mål), sublimasjon (å omdirigere energi til sosialt akseptert aktivitet) og humor (å bruke latter som avledning av smerte).