Sanseoppfatning

Sanseoppfatning er den kognitive og nevrologiske prosessen som gjør det mulig å oppfatte og forstå sanseinntrykk fra omgivelsene og fra kroppen selv. Den omfatter både registrering av stimuli (sensasjon) og tolkningen av disse inntrykkene i hjernen slik at vi oppfatter objekter, lys, lyd, lukt, smak og kroppskontakt på en meningsfull måte.

Sanseorganer mottar stimuli i form av mekaniske, kjemiske eller elektromagnetiske signaler. Disse signalene gjennomgår transduksjon, og omdannes til nervecellerespons som sendes videre gjennom sansebaner og thalamus. Ulike sensoriske kortexområder prosesserer informasjonen, og assosiasjonsområder bidrar til gjenkjenning, tolkning og integrasjon. Oppfatningen er også påvirket av tidligere erfaringer, forventninger, kontekst og oppmerksomhet, noe som gjør sansing til en aktiv konstruksjon av verden, ikke bare en passiv avlesning.

Sansemodaliteter inkluderer syn, hørsel, smak, lukt, berøring (taktil), propriosepsjon og vestibulær sans, samt interoception som registrerer indre kroppslige forhold. Perseptuelle fenomener som konstanthet, gestaltprinsipper og multisensorisk integrasjon viser hvordan oppfatningen ofte organiseres og koordinert informasjonsflyt mellom sanserne.

Oppfatningen kan påvirkes av utvikling, kultur og erfaring, og nevrovitenskapelig forskning viser hvordan oppmerksomhet, språk og kontekst former sanseoppfatningen. Ved skade eller sykdom kan man oppleve sensoriske forstyrrelser, agnosi eller prosopagnosi.