Produksjonsoverhead

Produksjonsoverhead, ofte kalt indirekte produksjonskostnader, er kostnader som oppstår i produksjonsprosessen men som ikke kan spores direkte til en bestemt vare eller parti. Disse kostnadene er nødvendige for å holde produksjonen i gang og inkluderer derfor både faste og variable elementer som støttefunksjoner og infrastruktur i fabrikken.

Typiske komponenter i produksjonsoverhead er husleie eller avskrivninger av produksjonslokaler og maskiner, strøm og annen drift av fabrikkmiljøet, vedlikehold, avskrivninger på produksjonsutstyr, kvalitetssikring, fabrikksledelse og indirekte materialer og verktøy. Også forsikring, sikkerhet og administrativ støtte som er knyttet til produksjonen inngår.

Overhead deles ofte inn i faste og variable kostnader. Faste produksjonsoverhead-kostnader forblir tilnærmet konstante i korte perioder (f.eks. husleie, avskrivninger), mens variable overhead-kostnader varierer med produksjonsvolumet (f.eks. energi brukt per produsert enhet, indirekte materialer).

Tildeling av produksjonsoverhead skjer gjennom en overhead-rate basert på en av kostnadsdriverne som brukes som grunnlag for allokering. Vanlige baser inkluderer direkte arbeidstimer, maskintimer eller totalt produsert enheter. Eksempel: est. produksjonsoverhead 2 000 000 NOK og est. maskintimer 10 000, gir en overhead-rate på 200 NOK per maskintime. En vare som bruker 40 maskintimer vil få 8 000 NOK i overhead allokert.

I praksis brukes ofte fullkostnadsregnskap (absorption costing) eller mer avanserte metoder som aktivitetsbasert kostnadsberegning (ABC) for å fordele overhead. Forventet over- eller underdekning påvirker prisfastsettelse, lagerverdier og lønnsomhetsanalyser, og derfor må rateberegninger vurderes og justeres jevnlig.