Livsstilsvalg

Livsstilsvalg refererer til beslutningene enkeltpersoner tar om vaner og levevaner som påvirker helse og velvære over tid. Begrepet brukes i folkehelse og samfunnsmedisin for å beskrive hvordan kosthold, fysisk aktivitet, søvn og bruk av tobakk, alkohol og andre vaner bidrar til sykdomsrisiko og livskvalitet.

Vanene som inngår i livsstilsvalget omfatter kosthold (for eksempel frukt, grønnsaker og fullkorn, begrensning av bearbeidet mat og mettet fett), regelmessig fysisk aktivitet, tilstrekkelig søvn, samt holdninger til røyk, alkohol og stressmestring. I praksis er livsstilsvalg ofte et resultat av samspill mellom individuelle preferanser, kunnskap, sosiale forhold og miljøfaktorer.

Påvirkningsfaktorer inkluderer utdanningsnivå, inntekt, tilgjengelighet til sunne valg, bymiljøer, markedsføring, kulturelle normer og politiske rammer. Dette betyr at valgene ikke bare er individuelle beslutninger, men også forhold som kan endres gjennom politikk, tiltak i lokalmiljøet og helsetjenester.

Betydning: Gode livsstilsvalg kan redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, visse kreftformer og rygg- og leddplager, og forbedre mental helse og livskvalitet. Samtidig finnes det betydelige ulikheter i muligheter til å gjøre sunne valg, noe som kan forsterke helseulikheter.

Forskning og offentlige tiltak fokuserer derfor på å gjøre sunne livsstilsvalg enklere gjennom informasjon, miljøtiltak, tilrettelegging i skoler og arbeidsplasser, og helsetjenester som støtter atferdsendring, samtidig som man adresserer barrierer som økonomi og tilgjengelighet.