Hjernestyrte

Hjernestyrte teknologier er systemer som gjør det mulig å kontrollere en ekstern enhet direkte ved hjelp av hjerneaktivitet, uten eller med minimal bruk av muskler. Slike systemer kalles ofte hjernestyrte eller brain‑computer interfaces (BCIs) og brukes i medisinske, vitenskapelige og noen kommersielle sammenhenger. Målsetningen er å oversette signaler fra sentralnervesystemet til ønsket handling hos et dataprogram, en robot eller en kommunikasjonsenhet.

Signalene kan måles med ikke-invasive metoder som elektroencefalografi (EEG) eller funksjonell nær-infrarød spektroskopi (fNIRS), eller med invasive teknikker som elektrokortikografi (ECoG) eller implantater med mikroelektroder i hjernebarken. Avkodingsalgoritmer tolker mønstre, som bevisst motorisk forestilling, P300- eller SSVEP-responser, og konverterer dem til handlinger som å bevege en musemarkør eller styre en protese.

Bruksområder inkluderer hjelpemidler for mennesker med låst inne-syndrom eller alvorlig lammelse, samt kommunikasjonsverktøy for personer som ikke kan snakke. Innen forskning bidrar hjernestyrte systemer til forståelse av bevissthet og motorisk kontroll, samt rehabilitering. I noen kommersielle og forskningskontekster har de også blitt utforsket for styring av roboter, spill og virtuelle miljøer.

Fordeler inkluderer muligheten til å oppnå kontroll uten fysisk bevegelse, mens utfordringer omfatter støy i signalene, behov for opplæring, og variende nøyaktighet. Ikke-invasive løsninger gir lavere risiko, men ofte lavere presisjon enn invasive metoder. Regulatoriske krav og personvern er viktige hensyn.

Fremtiden forventer tettere samarbeid mellom biomedisinsk ingeniørkunst, kunstig intelligens og neuroforskning, med mål om mer nøyaktige, sikre og brukervennlige hjernestyrte grensesnitt, potensielt kombinert med avanserte implantater eller hybride løsninger som integrerer flere signalformer.