Entallsformene

Entallsformene er de grammatiske formene som brukes når man refererer til én enhet eller person, i motsetning til flertallsformene. Begrepet brukes i norsk grammatikk og i beskrivende lingvistikk for hvordan ord bøyes etter tall, kjønn, kasus og bestemthet. Entall- og flertallsbøyning er grunnleggende i de fleste språk og gir uttrykk for antall og identitet i setninger.

Nouns: For substantiver i norsk grammatikk varierer entallsformen etter kjønn og bøyningsklasse. Ubestemt entallsform er basisformen, for eksempel bok. Bestemt entallsform kan være boka eller boken avhengig av dialekt og skrivemåte. Flertallsformen er bøker (ubestemt) og bøkene (definitiv). I praksis brukes entallsformen sammen med determiner og adjektiver for å uttrykke en enkelt gjenstand.

Verbs: Entallsformene i verbene refererer til finite former som uttrykker person og tall. I norsk presens har mange verb samme form for alle personer (for eksempel går). I andre tider kan formene variere mellom singular og plural eller mellom personer, og entallsformen endres i samsvar med setningens subjekt. Dette er en del av verbets bøyningssystem.

Adjectives: Adjektiver i entall tilpasser seg substantivet og kan endre form avhengig av kjønn og bestemthet. Entallsformen av adjektivet følger ofte substantivet i ubestemt entall, og i bestemt eller flertall kan formen endres. På denne måten viser entallsformene samsvar mellom ordklasser i setningen.

Bruk og betydning: Begrepet entallsformene brukes i grammatikk og språkopplæring for å forklare hvordan språk uttrykker én enhet i motsetning til flere. Det gir rammeverk for å analysere bøyninger, samsvar og setningsbygging.