Energikilder

Energikilder er naturgitte kilder som kan omdanne energi til varme, elektrisitet eller mekanisk arbeid. De deles ofte inn i to hovedgrupper: fornybare energikilder som i praksis ikke tar slutt over menneskelige tidsrammer, og ikke-fornybare energikilder som har begrenset tilgjengelighet og ofte medfører klimautslipp eller andre miljøutfordringer. Begrepet primærenergi brukes om energien i kilden før den omformes, mens sluttbrukerenergi er den energien som når forbrukeren i form av strøm, varme eller drivstoff.

Ikke-fornybare energikilder omfatter fossile brensler som olje, naturgass og kull, samt kjernekraft basert på fisjon av uran eller plutonium. Disse kildene er ressursbegrensede og kan gi betydelige klimagassutslipp eller radioaktivt avfall. Avhengigheten av slike kilder påvirker energisikkerhet, prisvolatilitet og miljøpolitikk.

Fornybare energikilder inkluderer vannkraft, solenergi, vindkraft, jordvarme (geotermisk energi), bioenergi og tidevanns- eller bølgekraft. Disse kildene gir stort sett lavere eller ingen utslipp av klimagasser per energienhet og bidrar til en mer bærekraftig energiforsyning, men de kan være avhengige av geografiske forhold og værforhold, og enkelte har miljø- eller arealmessige påvirkninger.

Overgangen mellom energikilder innebærer også spørsmål om intermittency og lagring. Sol og vind kan være uforutsigbare, noe som krever fleksible nettløsninger, lagring eller backupkapasitet for å sikre stabil strømforsyning. Politikk, teknologi og infrastrukturformer spiller en sentral rolle i hvordan energimiksen utvikles i ulike land.