Brukerautentisering

Brukerautentisering er prosessen der et system bekrefter identiteten til en person eller enhet som ønsker tilgang til ressurser. Hovedformålet er å sikre at kun autoriserte brukere får tilgang, og den utgjør en viktig del av sikkerhetsarkitekturen. Autentisering skiller seg fra autorisasjon, som bestemmer hvilke handlinger en autentisert bruker har tillatelse til.

Måter å autentisere inkluderer: noe du vet, som passord eller PIN; noe du har, som en sikkerhetsnøkkel eller mobiltelefon for engangskoder; noe du er, som biometriske kjennetegn (fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning); og kombinasjoner av disse, altså tofaktorautentisering (tofaktor/2FA). Nyere løsninger inkluderer passordløse metoder basert på WebAuthn, biometrisk verifikasjon eller sikkerhetsnøkler.

Store standarder og protokoller som ofte brukes i autentisering er OAuth 2.0 og OpenID Connect for innlogging til applikasjoner, SAML for bedrifts- og organisasjonsbasert innlogging, samt nettverkssentrerte protokoller som RADIUS og TACACS+ i nettverks- og enhetsmiljøer. Bruk av PKI-sertifikater og nøkler er også vanlig i sikre miljøer.

Sikkerhet og beste praksis inkluderer lagring av passord som hash og salt, implementering av mekanismer for å begrense antall mislykkede påloggingsforsøk, overvåking og tiltak mot phishing og passordgjentakelse, samt jevnlig sikkerhetsrevisjon. Økende bruk av passordløse løsninger og autentisering basert på WebAuthn bidrar til å redusere risikoen for stjålne passord.

Vanlige bruksområder inkluderer pålogging til nettsider og apper, tilgang til bedriftsnettverk og skytjenester, samt autentisering for enheter i IoT. En god autentiseringsside bidrar til å begrense uautorisert tilgang og øke overholdelse av sikkerhetspolicyer.